Dogpaws

Da har jeg fått stamtavla fra oppdretter og jeg måtte da selvfølgelig søke etter bilder på google. Det for å sjekke hvordan Bosco kommer til å se ut som voksen. Og hundene er helt utrolig vakre! Legger ut stamtavle med bilder. Jeg fant bare bilder fra morssiden. Alle bildene er hentet fra denne siden, bilder av foreldrene er hentet fra oppdretters side: Trolltun (se linker).

Stamtavle



Mor


Isnesgårdens Itte No Knussel (Nikki)

Far


Lardo

Morfar


Attilah Rolex

Oldefar


Carrameno's Bell Bellmann (Far til Rolex)

Oldemor


Razzmatazz Koztaplenti (Mor til Rolex)

Tippoldefedre


Kimura's Karackas (Far til My-Senja)


Korad Bærskvett's Bamse Brakar (Far til Black Ace)

Tipptippoldeforeldre


Flatbakken's Olea Bærskvett


Kimura's Bachelor


Korad LP Bærskvett's Ajax

Jeg håper virkelig at Bosco vil se mye ut som morfar, Atthila Rolex, når han er voksen. For mer imponerende rottweiler skal man lete lenge etter. Han er per i dag (ifølge nettsiden jeg fant bildene på) AD, BH, NUCH, SL1 og IOP1. Han ble også Norsk siger 2003 og 2004. Her er han igjen som vinner av Norsk siger 2003:



-KriStine;-*

Bosco begynte så smått å halte litt på fredag uten at noen forstod hvorfor. Jeg tenkte at han kanskje hadde fått en flis eller noe og renset hele poten, smørte, masserte og klappet og koste. Men det så ikke ut til å bli noe bedre. Han kunne løpe fint, men ville ikke legge hele vekten på det venstre benet.
Da jeg gikk tur med han i dag, fikk han hoppet ned fra en jordhaug og skrek til da han landet. Han nektet nå å bruke beinet og jeg ville ta ham med til dyrlegen. Der sjekket hun først det høyre beient uten at han reagerte, men da ho sjekket venstre beinet så våknet pirayan i han og han knurret og glefset til veterinæren. Han fikk bedøvelse, og jeg fikk en vond klump i halsen da jeg så "bebin" min sjangle rundt på gulvet som en full mann. Da han ble båret til røntgen ga han fra seg et lite knurr for å vise at han ikke likte det her.
Bildene viste at han har en løs beinssplint i venstre skulder som ikke blir bedre uten operasjon. Det kunne også se ut som det samme var tilfellet i hans høyre skulder også, men hun var ikke sikker. Dermed venter nå operasjoner for å få han bra. Grunnkurset som egentlig skulle startet i dag måtte avlyses og han kan ikke brukes så mye får de har klart å fikse problemet. Det er også litt usikkert om denne type skade er arvelig. Hvis det er det går også hele avlsprosjektet mitt i vasken.
Dette er den verste dagen med Bosco hittil, tanken på at de skal skjære i elsklingen min er bare for vondt å tenke på. I går var vi i Våler og han oppførte seg som vilken som helst annen valp, og lekte, hoppet og var bajas som vanlig. At dette skulle skje hadde jeg ikke engang tørt å tenke på. Jeg krysser alle fingre for at han blir 100% frisk.

Noen der ute som har hatt samme problem?


Gutten til mamman sin <3

- KriStine;-*

Tapet av en hund er ikke lett. Man skulle så gjerne ønske at man kunne gjort ting annerledes: kanskje hvis jeg ikke gjorde det den gangen så hadde jeg hatt hennes logrende hale her nå? Men når en kreftsvulst kommer snikende er det ikke lett å se den før det allerede er for sent. Denne historien skrev jeg når hunden til bestemor døde. Det var mitt første møte med døden, og det hardeste jeg hadde opplevd så langt i livet..

"Det var sommerferie, 23. Juli 2002. Jeg hadde sovi over hos bestemor og var skikkelig glad for at familien skulle dra til Kreta neste dag. Hunden til bestemor- Lady, en 15 år gammel blandingshund (labrador og elghund) lå som vanlig ute i hagen og solte seg. Jeg følte på meg at det var noe galt den dagen. Lady virket ikke like glad som hun alltid pleide å være. Bestefar kom inn døra og sa at Lady hadde en kul på magen. Som de godtroende menneskene de er så trodde de med engang at hun skulle ha valper. Bestefar satte seg på gresset ved siden av Lady og klappen henne over magen. For å finne ut av hva denne kulen var så dro vi til Jeløy Dyreklinikk. Lady var veldig redd, og ville ikke sitte på bordet. Istedenfor fikk ho være på gulvet og la seg med en gang ved siden av meg som satt på gulvet. Etter en liten stund etter undersøkelsen kom veterinæren inn igjen. Hun var alvorlig. Idet hun åpnet munnen og sa "svulst" så var det som om hele hjertet mitt knuste. Jeg begynte å gråte med en gang. Bestemor skjønte ikkeno, så hun måtte ha en forklaring. Tårene braste nedover kinna til både bestemor og meg. Bestefar som alltid er alvorlig begynte plutselig å gråte også. Svulsten var like stor som en manns knyttneve, ondartet kreftsvulst! Ho fikk ligge på gulvet ved siden av meg når sprøyten ble satt inn. Akkurat idet den siste giften var inne så så Lady meg i øynene og la hodet ned på gulvet ved kneet mitt. Jeg la armene rundt henne og klemte henne.Ville ikke slippe selv om bestemor sa at det var på tide å dra. Jeg gråt til jeg ble svimmel. Jeg kommer aldri til å glemme det bestemor og veterinæren sa:
Bestemor: "Hun ville at du skulle se henne en siste gang før hun døde. For i morra reiser dere til Kreta, og hun visste at hun ikke hadde greid å overleve i 2 uker til. Det var ment at du skulle være den siste som skulle ta farvel med henne før hun gikk bort."
Veterinæren: "Hun likte deg veldig godt, men nå er hun borte og der hun er nå har hun det bedre enn å være her å lide."
Da vi satte oss i bilen holdt bestefar båndet hennes i hånden og sa: "Det er fortsatt varmt." Båndet fikk jeg lov til å beholde, og det henger på veggen sammen med masse bilder av oss to. Jeg ser alltid på den veggen før jeg legger meg om kveldene.
Dette var en hund jeg har kjent hele livet, og hun var ikke bare en hund for meg. Hun var som en ekstra bestemor for meg, husker godt den gangen hun la seg ved siden av meg på gresset. Jeg var syk, men hun lå der helt til jeg følte meg bedre. Valper fikk hun også. Og da vi var for å se på de så har jeg fått høre mange historier. Jeg tok visst en valp under hver arm og tusla rundt med dem. Men Lady brydde seg ikke, hun visste vel at jeg ikke var noen trussel. Man kunne gjøre hva man ville med denne hunden og hun var alltid like blid. Savner den hunden så sinnsykt mye, hun var mer enn en hund for meg, hun var også min beste venn<3 Kommer for alltid til å elske deg<3"


Hvil i fred

If it should be that I grow frail and weak
And pain should keep me from my sleep,
Then will you do what must be done,
For this -- the last battle -- can't be won.
You will be sad I understand,
But don't let grief then stay your hand,
For on this day, more than the rest,
Your love and friendship must stand the test.
We have had such a happy year,
You wouldn't want me to suffer so.
When the time comes, please, let me go.
Take me to where to my needs they'll tend,
Only, stay with me till the end
And hold me firm and speak to me
Until my eyes no longer see.
I know in time you will agree
It is a kindness you do to me.
Although my tail its last has waved,
From pain and suffering I have been saved.
Don't grieve that it must be you
Who has to decide this thing to do;
We've been so close -- we two -- this year,
Don't let your heart hold any tears.

Savner deg..

Hilsetrening begynte vi med. Vi skulle ha kontroll på hunden i sitt mens treneren kom å hilste på oss, i dag hilste hun også på hunden. Han satt som en engel! Så var det fooddrive med vendinger og avsluttende med sitt og bli, noe som også gikk supert.
Så var det slalom som stod fr tur og han oppførte seg eksemplarisk:D Gikk mellom de andre hundene uten å så mye som se på dem. Når de andre hundene gikk forbi han var han også i full kontakt med meg.
Så var det sitt og bli med utfordringer. Her skulle jeg beordre sitt, gå ifra og så skulle vi gå nærmere de andre hundene så de til slutt bare kunne strekke ut en pote til den andre. Og igjen, han var helt super. Hadde full øyekontakt med meg hele tiden og vek kun en gang fra plassen sin.
Siste ting på listen var innkalling, og han kom som et prosjektil! Superfornøyd med denne økten!!


På plass med sitt som avslutning!


En stolt eier!

-KriStine;-*

Jeg har meldt Bosco og meg på valpekurs og første time var i går, uten hund. Der hadde oslo hundeskole foredrag og hva vi skal lære, litt generelt om kommunikasjon mellom hund og eier og ernæring. Alle instruktørene virket utrolig hyggelige og de visste hva de snakket om. Jeg gleder meg veldig til å starte med kurset på mandag og kanskje få litt skikk på "bølla mi". De aller fleste instruktørene drev med lydighet og Odd Jøran drev aktivt med IPO med sin rottweiler. Så jeg skal suge opp all info jeg kan av han^^

Så kan jeg fortelle litt om tiden som har gått mellom siste innlegg og dette. Han har ødelagt ett par sko (mine yndlingsstøvletter sådan), ett par skolisser, listene på døra og et par andre småting. Det skumleste, men også det morsomste i ettertid var denne settingen:

Jeg var fly forbanna for at mobilen jeg hadde bestilt på nettet sluttet å fungere etter 2 dager og skulle ringe de og snakke med min sinnastemme. Men på hustelefonen var det ingen summelyd. Etter litt.. mye, banning og sjekking av alle ledninger og koblinger så ga jeg opp. Da mamma kom hjem og skulle ringe hun også hadde hun samme problem. Så vi dro frem ledningen for å sjekke den ordentlig.. Den hang ikke i noe og var kuttet.. av en ROTTE. Nettopp, en rotte (hvis du tar bort -e på slutten og legger til -weiler). Så vi må ha ny hustelefon..

Så var det i dag. Jeg skulle på jobb og skulle få min venn, Thomas, til å passe han noen timer. Bosco hadde ult i hele natt, så jeg var litt smågretten da jeg dro meg opp av seng tidlig på morgenen for så å finne valpedusten og hans "små gaver til meg" ut over HELE kjøkkengulvet. Jeg vet ikke om han driter for å straffe meg eller hva det er, men 4 brune gaver blandet med 3 gule innsjøer ventet meg da jeg åpnet døra. Og som om ikke det var nok så hadde han også ligget i noe av det. Så da var det vasking av hele gulvet og også han før jeg leverte han til Thomas.

Det er slitsomt med valp, men når han uler som om han sier "mamma" og ser på meg med de nydelige øynene, så kan jeg ikke bli sint. Gutten til mamma vil han alltid være. Med mine yndlingssko i kjeften eller ikke..


Bosco hilser på Anton, hunden til broren til Thomas :)

-KriStine;-*